Vitenskapelige publikasjoner
1. Langtids kryopreservering av stamceller fra navlestrengsblod
Langtids kryopreservering av stamceller fra navlestrengsblod i påvente av anvendelse er sensitiv med hensyn til kvaliteten på lagringen - uavhengig av autolog eller allogen bruk. I dette perspektivet er det viktig at ikke bare et tilstrekkelig antall av vitale stamceller kan benyttes etter kryopreservering, men også at deres evne til å formere seg, deres funksjonalitet og deres evne til å ”innpode” seg også er tatt vare på, med andre ord at deres effektivitet i klinisk anvendelse etter kryopreservering er godt bevart. Det finnes i dag rikelig med litteratur med representative data som dokumenterer at dersom man kombinerer anvendelse av (automatisk) programmert kontroll av nedfrysningsforholdene med etablerte kryopreservasjons-medier og grundige prosedyrer for opptining, kan man oppnå langtidslagring i inntil 15 år ved meget lave temperaturer (ref. 1-4). Disse dataene indikerer videre at gode lagringsforhold kan garantere mye lengre perioder med kryopreservering. En holdbarhetsdato, hvis den finnes, har man ennå ikke funnet.
2. Autolog kontra allogen stamcellebehandling
Ifølge en ny rapport fra European Group for Blood and Marrow Transplantation (EBMT; ref. 5) var det totalt 24.168 førstegangs hematopoietiske stamcelletransplantasjoner (HSCT) i 2005, 15.278 autologe (63 %) , 8.890 allogene (37 %), og i tillegg 3.773 re-transplantasjoner eller multiple transplantasjoner. Disse ble rapportert fra 43 deltakende land. Hovedindikasjonene var lymfom (13.825 (57 % ; 89 % autloge) ), leukemi (7.404 (31 %; 82 % allogen) ); solide svulster ( 1.655 (7 %; 92 % autologe ) ) og godartede lidelser ( 1.131 ( 5 %; 93% allogene ) ). Sammenlignet med 2004 var det en 20 % økning av allogene HSCT; antallet autologe HSCT forble konstant. Den tydeligste økningen var av ubeslektet HSCT, som utgjør 41 % av alle allogene HSCT. Ubeslektet HSCT ble fortrinnsvis utført ved leukemi, da den prenatale kilden til barneleukemi hindrer autolog HSCT. Av denne grunn er autolog HSCT betraktet som utfordrende og kontroversiell i behandling av barneleukemi, selv om forekomsten av pre-leukemiske kloner er tilnærmet lik 100 ganger forekomsten av barneleukemi (ref. 6), Dette indikerer at en annen utløsende faktor – etter fødselen – er nødvendig for klinisk utvikling av barneleukemi. Den første autologe transplantasjon av navlestrengsblod for behandling av et barn med leukemi ble rapportert først på begynnelsen av 2007 (ref. 7).
De gjennomsnittlige kostnader for en allogen HSCT i Nederland er 70.446 €, atskillig høyere enn kostnadene for en autolog transplantasjon, som til sammenligning ligger på 40.593 €. De gjennomsnittlige tilleggskostnadene med å finne en forlikelig giver for allogen HSCT utgjør 42.000 € (ref. 8), og sykdommen har tendens til å utvikle seg til et mer alvorlig eller høyrisiko-stadium mens man leter etter en forlikelig giver. Disse tallene indikerer en klar farmako-økonomisk effekt i favør av autolog HSCT der hvor dette er mulig. Det at man kommer til tidligere med behandling vil kunne bidra til et bedre klinisk resultat, fordi progresjon i sykdomsforløpet kan forhindres, og f.eks. akkumulering av skadevirkninger fra kjemoterapi kan minskes. Dessuten vil kronisk immunosuppresjon, d.v.s. demping av immunforsvaret, svært ofte være nødvendig ved allogen HSCT, noe som reduserer livskvaliteten ytterligere.
3. Transplantasjon av navlestrengsblod kontra benmarg eller mobilisert perifer blodstamcelle-transplantasjon
Risiko og fordeler med navlestrengsblod sammenlignet med benmarg eller mobiliserte stamceller fra perifert blod (ref. 9) er blitt klarlagt. Tapping av navlestengsblod etter fødselen medfører ingen risiko for giveren. Innsamlet navlestrengsblod kan kryopreserveres og lagres for lengre perioder. Beholderne med navlestengsblod er tilgjengelige umiddelbart ved behov, og de kan enkelt transporteres til behandlende sykehus i hele verden. Navlestrengsblod er forbundet med lavere forekomst av akutte avstøtningsreksjoner (Graft versus Host Disease (GVHD )), og delvis HLA match ( forlikelighet ) mellom giver og mottaker kan tolereres. Det er også en lavere – ubetydelig – risiko for overføring av infeksjonssykdommer fra navlestrengsblod. Fra et klinisk perspektiv har intet annet område innen stamcellebiologien vært anvendt med så stor suksess som transplantasjon av stamceller fra navlestrengsblod i behandling av blodsykdommer, spesielt med tanke på å gjendanne benmarg.
Lovende resultater er blitt publisert fra en prospektiv studie som sammenligner transplantasjon av navlestrengsblod fra ubeslektet giver, med benmarg eller transplantasjon basert på blodstamceller fra perifert blod fra beslektet giver hos voksne pasienter med ondartede blodsykdommer (ref. 10). Denne tyder på at ubeslektet navlestrengsblod kan være en like sikker og effektiv stamcelle-kilde som beslektet benmarg eller mobilisert perifert blod, når det blir brukt som primærkilde, og på samme tidspunkt i sykdomsforløpet, d.v.s. før sykdommen har kommet for langt eller har utviklet seg til et høyrisiko-stadium p.g.a. leting etter forlikelig giver. Fremfor å fokusere på bruken av stamceller fra navlestrengsblod til rekonstruksjon av benmarg, burde de betraktes som en høyst verdifull kilde til vevsdyrkning. spesielt med tanke på en større evne til differensiering og et større utviklingspotensial, sammenlignet med f.eks. post-natale adulte stamceller (f.eks. fra benmarg/perifert blod ).
4. Autologe stamceller fra navlestrengsblod
Allogen transplantasjon av navlestengsblod har hatt en utstrakt bruk i behandling av genetiske og tilegnede blodsykdommer. Når det gjelder bruken av autolog transplantasjon av navlestrengsblod, har man mye mindre erfaringsmateriale. p.g.a. den store uenigheten omkring rollen privat tapping og lagring av autologt navlestrengsblod skal ha.. På tross av denne uenigheten, og det faktum at privatlagring av navlestrengsblod er et relativt nytt fenomen, foreligger det noen rapporter i medisinsk litteratur om vellykket behandling av neuroblastom i stadium IV (ref. 11), alvorlig aplastisk anemi (ref. 12) og den kontroversielle og utfordrende behandlingen av et barn med leukemi (ref. 7) – noe som tydelig illustrerer et klart klinisk potensial.
Atskillige veldokumenterte eksempler illustrerer helt klart det betydelige potensialet (autologe) stamceller fra navlestrengsblod har innen et relativt nytt felt som kalles regenerativ medisin. Vevsdyrkede ”levende” blodkar skapt fra progenitor- celler fra navlestrengsblod representerer en lovende mulighet for reparasjon av medfødte misdannelser (ref. 13). Omdannelsen av stamceller fra navlestengsblod til små insulinproduserende øy-lignende strukturer, som fremstiller insulin og C-peptid, kan innebære et signifikant potensial for å kunne fremme behandling av diabetes basert på menneskelige stamceller utvunnet fra navlestrengsblod (ref. 14). Nylig presenterte en britisk forsker fra universitetet i Newcastle verdens første kunstige lever fremstilt fra navlestrengsblod, til tross for at det foreløpig ikke er utgitt noen medisinsk-vitenskapelig artikkel (ref. 15).
© Cryo-Save AG
Referanser:
1. Kobylka et al, Transplantation 65 (9), 1275-1278 (1998);
2. Spurr et al, Cryobiol. 44, 210-217 (2002);
3. Broxmeyer et al, Proc Natl Acad Sci. SA 100 (2), 645-650 (2003);
4. Moezzi et al, Transpl Proc. 37, 4500-4503 (2005);
5. Gratwohl et al, Bone Marrow Transplantation 39, 71-87 (2007)
6. Mori et al, Proc Natl Acad Sci. USA 99, 8242-8247 (2002);
7. Hayani et al, Pediatrics 119, 296-300 (2007);
8. Tan et al, iMTA Report nr. 06.80 (2006);
9. Brunstein & Wagner, Annu Rev Med 57, 403-417 (2006);
10. Takahashi et al, Blood 109 (3), 1322-1330 (2007);
11. Ferreira et al, Bone Marrow Transplantation 24, 1041 (1999);
12. Fruchtman et al, Biol Blood Marrow Transpl. 10, 741-742 (2004);
13. Schmidt et al, Ann. Thorac Surg 82, 1465-1471 (2006);
14. Sun et al, Biochem Biophys Res Commun. 354, 919-923 (2007);
15. Daily Mail, October 31st, 2006.
