| Den første anerkjente suksessen ved bruk av hematopoietiske (blod-) stamceller fra navlestrengsblod kan spores tilbake til 1988.(2) Da ble en fem år gammel gutt som led av en sjelden genetisk sykdom, Fanconis anemi, behandlet med stamceller fra sin nyfødte søster. I dag, 20 år etter transplantasjonen, er gutten frisk, og hele hans blod- og immunsystem fikk en normal funksjon etter transplantasjonen.
For 20 år siden kunne bare én sykdom behandles med stamceller fra navlestrengsblod; for 10 år siden bare en håndfull. I dag brukes stamceller fra navlestrengsblod med godt resultat i behandlingen av mer enn 70 sykdommer. Avhengig av hvilken sykdom som skal behandles, velger man enten autolog eller allogen transplantasjon. Dette gjelder kreft i forskjellige typer blodceller (som ved leukemi), eller andre blodsykdommer (som anemier).
| | Noen immunsviktsykdommer (autoimmune sykdommer, en tilstand hvor kroppen angriper sine egne celler) og stoffskiftesykdommer kan også behandles med stamceller fra navlestrengsblod.(5)
Tidligere brukte man for det meste allogent (donert) navlestrengsblod. Muligheten til å lagre stamceller fra navlestrengsblod banet imidlertid veien for autolog behandling. Ikke bare har antallet slike behandlinger økt enormt de siste par årene, men listen over sykdommer som kan behandles har også blitt lenger. Tumorer (svulster) utenfor blodsystemet, som retinoblastom (tumor i øyet) og neuroblastomer (hjernetumorer) har nylig blitt tilføyd på listen - og potensialet for bruk av navlestrengsblod ser ikke ut til å stoppe her.(5)
|
